Lage rosehage – slik lykkes du

Roser finnes i mange former, farger og størrelser, noen med en herlig duft og andre nesten duftfrie. Noen blomstrer bare i en kort periode, mens andre (remonterende sorter) blomstrer flere ganger gjennom sesongen. 

Roser har hatt rykte på seg som litt krevende, men faktum er at de vanligvis blomstrer trofast år etter år. De stelles ved å klippe bort skadede og gamle grener om våren (når bladene på bjørka er så store som museører). Får de deretter mye sol, næringsrik og veldrenert jord, gjødsel og regelmessig vanning, stråler de som få andre blomster. 

Hageroser blir vanligvis delt inn i tre hovedgrupper, hver med egne undergrupper, i tillegg snakker man om ville arter, gammeldagse og moderne roser. Det kan lett bli en jungel av rosebegreper. Her er de tre viktigste gruppene hageroser:
 

• Klatreroser har lange skudd og trenger støtte for å stå oppreist. De kan være enten engangsblomstrende eller remonterende (blomstre flere ganger gjennom sesongen). 
• Buskroser trenger ikke støtte, de danner store busker av egen kraft. Også disse kan være enten engangsblomstrende eller remonterende. 
• Grupperoser danner lavere busker og er remonterende. Her er undergruppene stilkroser (der rosene sitter enkeltvis eller få sammen) og klaseroser (der rosene sitter i klaser) kanskje bedre kjente begreper. 

Det første steget mot en vakker rosehage er planleggingen. Lag en skisse av rosehagen du drømmer om. Vil du ha roser i lignende farger eller en fargerik blanding? Legg til en hagesti eller to, slik at du enkelt kan bevege deg mellom blomsterbedene. Men også sitteplasser, slik at du kan slå deg ned og nyte blomstringen. Plant gjerne duftende sorter nær sitteplassene. Roser kan plantes i blomsterbedet, langs gjerder, espalier eller som en hekk, og de kan med fordel kombineres med andre blomster, som for eksempel klematis og lavendel. 

1. For å få maks blomstring, bør du velge roser som passer sammen og avløser hverandre i blomstringstid. Remonterende roser er praktiske som base, da de blomstrer hele sommeren. Klatreroser gir høyde i beplantningen, mens buskroser kan brukes som hekk. 
2. Velg en solrik plass og plant rosene i solide groper fylt med like deler sand, leire og mold eller i hagejord eller rosejord som er spesielt tilpasset akkurat roser. 
3. Vann cirka tre ganger i uken ved tørke, men unngå å overvanne når det regner. Roser vil ha det fuktig, men ikke altfor vått. 
4. Gjødsle om våren, gjerne med kugjødsel og kompost. Gressklipp ved røttene av og til er også bra. 
5. Samplant gjerne med tagetes som holder borte nematoder i jorden. 

Roser selges barrotet eller i potte. Barrot betyr at planten selges uten jord, mens roser i potte kommer med en jordklump. Begge typer kan plantes om våren og høsten, men også om sommeren hvis de får nok vann. Barrotsplanter krever noen ganger litt mer vanning ved etablering. 

Rotekte roser vokser på sin egen rot, og skudd som kommer fra roten blir dermed av samme sort. Okulerte roser betyr at en (foredlet) rose er podet på en (voksevillig) grunnstamme, her er altså røttene fra en type rose, mens bladene og blomstene er fra en annen. 

Det kanskje aller viktigste når du planlegger rosehagen, er å velge roser som tåler klimaet der du bor, slik at de ikke fryser under kalde vintre. Ryktet om at roser kan være vanskelige, stammer nok mye fra nettopp valget av type roser – velger man noe som passer, er rosene slett ikke så krevende. Og det finnes mengder av spennende sorter å velge mellom, for ulike herdighetssoner. 

De engelske rosehagene og de engelske rosene er nå velkjente, men de fleste av dagens roser stammer faktisk fra en kinesisk rose – Rosa Chinensis. Arkeologiske funn viser at roser ble dyrket allerede for flere tusen år siden, blant annet i Kina, Babylon og Egypt. På 1800-tallet ble det krysset frem nye sorter. Roser har ofte interessante historier, og det kan være morsomt å lese om de ulike rose-sortene. 

Du er her:

• Tips og råd - Uteplanter og hage