Hærmygg (sørgemygg) – slik blir du kvitt dem

Hærmygg er irriterende, formerer seg i en vill fart og i larvestadiet gnager de på planterøtter. De er til forveksling like bananfluer, i alle fall for et utrent øye, men det er likevel forskjeller. Bananfluene er lubne, brune og trives best blant frukt og matavfall på kjøkkenet. Hærmyggen er spinklere, har et svart hode og kan dukke opp i og rundt potteplantene når som helst på året. Du kan også få besøk av dem ute og i drivhuset. 

Det skal ikke mye til før du får hærmygg i hus. De lever naturlig ute i fuktige områder, og kan lett fly inn gjennom åpne vinduer og dører. Det er heller ikke uvanlig å få med seg hærmygg fra planter som har stått ute på sommeren eller fra nye planter eller ny jord som du tar med deg inn i hjemmet.   

Navnet hærmygg er valgt med god grunn. Har du først fått hærmygg, får du straks flere og plutselig har du en hel hær av mygg virrende rundt i hjemmet. Men hvorfor?  

Jo, hver hærmygghunn legger mellom 40 og 120 egg i løpet av de 5 til 10 dagene den lever. Normalen er på tett opptil 100 egg per hærmygg (plantevernleksikonet.no). Med en sånn formeringsevne, er det ikke rart at det kan føles ut som en invasjon.

En voksen hærmygg som flyr rundt på sitt litt klønete vis, gjør ikke stor skade på plantene. Det er som larve den er mest skadelig. Hærmyggen legger mengder av egg i de øverste par centimeterne av jorda. Etter 4 til 5 dager klekkes eggene og blir til larver, som lever i jorda og spiser det de finner av organisk materiale, inkludert planterøtter. Larvene kan også gnage på rothalsen, blader som ligger på jorda og bevege seg oppover i stengelen. Hærmyggen forblir i larvestadiet i 17 til 20 dager og går deretter over i puppestadiet, før de, etter 3 til 4 dager, blir til fullvoksne hærmygg (plantevernleksikonet.no). 

Godt etablerte planter tar sjelden større skade av et lite hærmyggangrep, men store angrep som ikke behandles kan gjøre selv større planter svakere og mer sårbare for andre typer angrep, for eksempel sopp.  

Mest skade gjør hærmyggen på spirer og stiklinger, som enda ikke har etablert seg skikkelig. Der kan larvene spise opp mye av røttene, og plantene kan slutte å vokse eller rett og slett dø. På stiklinger går larvene også inn i plantevevet gjennom sårflatene.  

Hærmyggen er en ganske dårlig flyver, og den tiltrekkes av gul farge, vann og lys. Dette kan vi utnytte for å få bukt med dem. En kombinasjon av flere metoder fungerer som regel best, så velg deg ut noen og sett i gang.  

• Sett opp gule limfeller i og rundt pottene som er angrepet. Om du lar lyset stå på ved limfellene om natten, får du maksimal effekt.  

• En skål med vann kan være effektivt. Velg gjerne en gul skål. Tilsett en dråpe oppvaskmiddel for å bryte overflatspenningen, slik at myggen ikke «går på vannet». Noen opplever at ekstra mange hærmygg går i vannfella, om du tilsetter en dråpe eddik i tillegg til oppvaskmiddel.  

• Bruk støvsugeren! Dunk eller rist litt på pottene, så flyr hærmyggen opp. Siden de ikke flyr så bra, er det ganske lett å få tak i mange på denne måten.  
  

For hver hærmygg du tar, unngår du mange titalls nye egg i pottene. Men hvis angrepet er et faktum, må du også bekjempe egg, larver og pupper for å bli kvitt invasjonen.  

• Hærmygg-egg og -larver tåler tørke dårligere enn planter, og du kan derfor prøve å tørke dem ut, for eksempel ved å la plantene tørke helt til de henger med hodet og nesten visner. Hærmyggen vil som regel dø før planten gjør det.  

• Ved å fjerne de øverste 2–3 cm av jorden og erstatte det med ny jord, kan du kvitte deg med mange av eggene.  

• Det mest effektive og sikreste, er imidlertid å utnytte naturens egne midler – namatoder. Nematoder er små rundormer som spiser opp larvene. På Plantasjen kan du kjøpe Nemablom, som inneholder slike nematoder. Disse nematodene er insektsparasitter, helt ufarlige for både planter, mennesker og dyr.

Har du først hatt invasjon av hærmygg, vil du gjerne unngå å se dem formere seg i vill fart i potteplantene dine igjen. Det finnes ingen garantier mot hærmygg, men godt stell av plantene, og riktig jord, forebygger og reduserer sjansen for at hele hæren flytter inn i stua.   

• La alle planter som tåler det, tørke godt opp mellom hver vanning. Hærmyggen legger helst eggene sine i fuktig jord. Å ikke vanne mer enn nødvendig er dessuten det beste for planten. 

• Vann fra bunnen, slik at jorda på toppen holder seg tørr og utrivelig i hærmyggens øyne. Potteplantene suger opp det vannet den trenger fra bunnen uansett. Pass på at du heller ut overflødig vann, slik at det ikke blir stående vann i potter og skåler. 

• Sørg for god drenering. Du kan for eksempel tilsette perlitt, vermikulitt, biokull eller lecakuler i jorden. 

• For å gjøre potteplanten mindre attraktiv for hærmygg som skal legge egg, kan du dekke jorda med vermikulitt eller sand. 

• Bruk godt kompostert jord til inneplantene. Siden hærmyggen lever av ukompostert organisk materiale, er jorden mindre attraktiv om jorden er godt kompostert. 

Du er her:

• Tips og råd - Skadedyr og ugress