Lag din egen jord og mold av høstens løv og gressklipp
På tross av at jord og mold er noe av det mest finurlige som finnes, er det ikke vanskelig å lage sin egen – og det blir et fint kompliment til butikkjorden. Her er noen av metodene som forvandler høstens løv og gressklipp til hagegull.
Det mange av oss ser på som rusk og rask fra hagen, som vi samler sammen i en haug eller kjører til miljøstasjonen, kan med enkle grep bli til god jord.
Grus, sand og gress – den enkleste jorden
Å ta vare på gressklipp og løv og la det få gå tilbake til naturen i stedet for miljøstasjonen er både bra for miljøet og ikke minst for hagen. En av de enkleste måtene å lage sin egen jord på er å blande halvparten gress med halvparten sand/grus (størrelse 0-8 mm) i en lufttett sekk. Denne skal stå i omkring ett år i skygge eller halvskygge.
Jorden du fremstiller på denne måten blir en utmerket blomsterjord. Næringen holder i omtrent et halvt år uten at du må gjødsle, men sørg for at blandingen luftes godt et par dager før du planter i den.
Gjenvinn høstløvet – lag løvmold og løvkompost
Løv er også en stor ressurs, som også kan legges i en sekk – og gjerne i kombinasjon med gress. Enkelte løvsorter komposteres langsomt, for eksempel lønnløv og eikeløv, de kan du med fordel unngå om du vil ha resultater innen rimelig tid. Raskest går komposteringen om du først kjører over løvet med gressklipperen.
Mold av løv er noe du kan ha nytte av både til grønnsaker og blomster, spesielt om du har en tung leirjord som må løsnes.
En enkel variant av løvmold eller løvkompost kan lages ved å fylle en plastsekk med løv og deretter vanne ordentlig, slik at løvet blir helt gjennomfuktet. I bunnen av sekken lager du cirka ti hull, slik at overskuddsvann kan renne ut. Vil du ha en grovere kompost, kan du legge til kvister og flis. Men ikke ta i for mye, da tre er kullholdig og reduserer komposteringshastigheten. For å øke nedbrytningen er det smart å ta oppi et par never med jord, gjerne fra en komposthaug.
Ved fremstilling av løvmold skal sekken stå i minst ett år, og etter det er molden klar for å blandes i bed og på bakken der den vil gi jorden en fantastisk struktur. Her er det med andre ord ikke ren jord du fremstiller, men noe som forbedrer den jorden du allerede har. Når jordens struktur er porøs og god, får plantene bedre forutsetninger for å nå ned med sine røtter og ta opp næring.
Fermentere
En annen og raskere måte å nyttiggjøre seg av løv og annet grønt er å fermentere materialet. Da legger du løv, ugress eller gress i en sekk og strør deretter bokashipulver over det – eller sprayer med EM – effektive organismer. Det inneholder gjærsopp og bakterier som gagner nedbrytningen og mikrolivet, og gjør underverk når materialet senere blandes med jord.
Det er viktig å presse så mye syre som mulig ut av sekken og la den være helt lufttett – ellers vil materialet råtne. Ved fermenteringen holder det med 2–3 ukers venting, målet er nemlig ikke at løv, gress eller ugress skal brytes helt i denne omgangen, men gjennomsyres. Selve nedbrytningen skjer senere, når materialet kommer ned i jorden.
Fermentert grønt er nyttig å blande i jord som trenger nytt liv, og det gir mengder av mikroliv og meitemark.
Løv som beskyttelse
Tørt løv kan også brukes som oppbevaring og beskyttelse – du kan for eksempel oppbevare blomsterløk i dem over vinteren. Dahlia og gladioler trives utmerket i en liten boks med løv som får stå svalt.
La løvet ligget
Det er også smart å rake sammen løv og la det ligge i bed og på bakken. Det vil gi en bedre jord når løvet brytes ned. Legger du løv i et tykkere lag, vil de beskytte bakken fra ugress, gagne mikroliv og gi jevnere jordtemperatur.
Ligger løvet på gressplenen, kan du klippe dem med gressklipperen. Da brytes de ned raskere, ettersom mikrolivet får flere angrepsoverflater. De små bitene blir lettere å spise for meitemark og insekter.
Svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
Les mer:
Du er her: